12/09/2025
Kunngjøring fra Nidaros Blues
Styret i Nidaros Blues har vedtatt at vi tar en pause, og at det ikke blir festival i 2026. Vi vil innlede med å fortelle at det ikke ligger noen dramatikk i denne avgjørelsen. Festivalen har en sunn økonomi, og det er heller ingen interne stridigheter eller personkonflikter. Vi skal forsøke å grunngi vår beslutning på en forståelig måte. Nidaros Blues er tuftet på ren idealisme og kjærlighet til levende håndspilt musikk. Det har alltid vært grunnpilaren i vår festival.
Arbeid:
På våre 26 år har vi aldri hatt ansatte, selv om festivalen har vokst betydelig siden starten i år 2000. Alle våre medarbeidere, enten de er operative kun under festivalen, jobber jevnt gjennom året, eller har større roller, jobber gratis og med et sterkt ønske om å fremme levende musikk. I den forbindelse skal det ikke legges skjul på at enkelte av oss som har vært med i mange år, noen faktisk i alle 26, etter hvert begynner å merke en viss form for slitasje. Nøkkelpersoner i festivalen jobber i snitt 800-1000 timer med festivalen hvert år. Dette tilsvarer en 50 % stilling i ordinært arbeid, og kommer på toppen av deres daglige jobb. 26 år med 150% stilling tærer på. Ja-mennesker sier ofte ja selv om de har mye å gjøre, og i denne gjengen har vi flere med verv både i Trondheim Live, Trondheim Bluesklubb, Idrettslag, sangkor, som musikere og i andre frivillige organisasjoner for å nevne noe. Frivillighet har på mange måter blitt en altoppslukende livsstil. Det ligger også en viss erkjennelse i at man ikke er 30 år lengre. Vi er kommet i reise-og hytte-alder og barnebarn kommer på løpende bånd. Det er også litt godt å tenke på at man i 2026 skal få en første påske på 26 år helt uten festivaljobbing. Kropp og hode trenger det.
Hva skal vi være:
Vi har bestemt oss for å ta en grundig gjennomgang av hele vårt konsept, og det klarer vi ikke om vi parallelt skal planlegge for festival i 2026. Vi ønsker å bruke god tid for å gjøre en grundig og ryddig prosess. Skal vi fortsette å jage headlinere, skal vi pushe grensene med å arrangere nærmere 40 konserter på en oval helg, eller skal vi gå tilbake til røttene? En mindre og mer intim festival, færre konserter, og en mer avslappende atmosfære. Skal vi satse mindre på store navn, og heller mer på de ukjente som skaper de overraskende og magiske øyeblikkene? Ønsker vi å satse stort eller vil vi skalere ned til et nivå som gjør det overkommelig for folk å fortsette i sine frivillige og ulønnede verv? Er det plass for små sjangerfestivaler i en verden hvor de store kommersielle lokomotivene dundrer avgårde og arrangerer festivaler hvor bredde og folkefest er det viktigste? Trenden har blitt at også sjangerfestivaler booker langt utenfor sitt opprinnelige musikalske kjerneområdet. De store kommersielle headlinerne dominerer plakaten, og den type artister som er utgangspunktet for sjangerfestivalene blir nesten usynlige. Festivalene blir mer og mer like, vi ønsker å representere mangfoldet ikke likheten.
Stor konkurranse:
Trondheim har blomstret til å bli en fantastisk kulturby, og spesielt gjelder dette tilbudet om levende musikk. Før måtte man lete etter tilbud, nå er det flotte livekonserter nesten hver eneste kveld året rundt. Moskus, Antikvariatet, Ladekaia, Havet, Verkstedhallen, Byscenen, Dokkhuset, Krambua, 3B og mange flere herlige scener har vi. Etter at vi startet opp kom på løpende bånd, Trondheim Calling, Pstereo, Festningen, Neon, Trondheim Rocks, Nidarock, og Trønderfest på festningen. Det er storkonserter på Sverresborg, på Dahl`s-tomta og i Granåsen. Store konsertarrangører som Dora 3 og Trondheim Stage har etablert seg i byen. I starten regjerte vi nesten byen alene under vår festivalhelg. Nå er det ikke uvanlig med et to-sifret antall arrangement som konkurrerer om akkurat det samme publikummet de samme dagene. Alt dette utrolig positiv for byen, ja hele regionen, samtidig som det betyr en betydelig større konkurranse om billettkjøperne og om oppmerksomheten. Det er også et moment vi tar med oss videre. Hvordan skal vi som en smal sjangerfestival nå frem i dette landskapet. Til billettkjøpere og ikke minst til pressen.
Pause:
At vi tar en pause akkurat i 2026 er ikke tilfeldig valgt. Da feirer nemlig Trondheim Bluesklubb som Norges eldste og største bluesklubb sitt 45-årsjubileum. I tillegg til at de vil gjennomføre nesten 40 lørdager med Ættermiddagsblues på Krambua, blir det klubbkonserter, og ikke minst en storslått jubileumsfeiring med Norske og internasjonale artister. Bluesklubben har også tatt over ansvaret for julebluesen. Så til tross for pause i Nidaros Blues skal alle blueselskere i Midt-Norge få sin dose i 2026 også.
Tusen takk:
Til alle som vi har vært så heldige å få samarbeidet med gjennom 26 år. Artister, frivillige, sponsorer, festivalhotellene, bookingbyråer og management, leverandører av varer og tjenester, klubber og festivaler landet rundt. Trondheim Kommune, Trøndelag Fylkeskommune, Norsk Kulturråd, St. Olavs Hospital, Fire Stiftelsen Ett Skritt Videre, Frelsesarmeen, Redd Barna, Amnesty International, Charlottenlund Barneskole. Takk til tålmodige familier, barnevakter og til rause arbeidsgivere som har sett oss «stjele masse tid» opp gjennom årene. Det ble en foreløpig «siste natt» med Engen & Gjengen på Clarion Hotell i april 2025. Vi tar en pause i 2026 og ønsker Trondheim Bluesklubb lykke til i jubileumsåret. Vi kommer tilbake så snart vi har noe nytt å melde.
Hilsen Engen & Gjengen i Nidaros Blues
