Stein Bror Strandquist er nevrolog ved Cerebrum Nevrologi, med kontorer i både Tønsberg og Oslo. Minst like givende er det å være kunstmaler, som er tittelen på hans andre visittkort. Han har malt siden guttedagene og "gått i lære" hos sin far. I utgangspunktet har malingen kun vært en hobby, men i 2011 stilte han for første gang ut bilder i to kollektivutstillinger. Den første var sammen med tre
kolleger i utstillingen "Legekunst" på Galleri A, mens den andre var i juleutstillingen til Galleri Arctandria.
2012 hadde han sin første separatutstilling med 16 malerier. Den var på Oslo Nye Teater. Utstillingen åpnet i forbindelse med premieren på forestillingen "Oslotrikken". Hva kunne vel være bedre for en som liker "Duften av asfalt og lyden av trikkeglam"? Det var da også navnet på utstillingen! Kunstneren liker urbane motiver og henter dem fra konkrete steder i Oslo. Derfor kan man kjenne seg igjen på maleriet. Oftest er stedet åpenbart. Andre ganger må man være nokså lokalkjent for å se hvor det er. For å understreke bylivet, er enkelte av bildene "asfaltert". Ekte asfaltstøv er innlagt i forgrunnen; på fortauet eller i gaten. Asfalten er alltid hentet fra stedet. Et bilde fra Frognerveien har asfalt fra akkurat den gaten. Den som eier et slikt maleri, har bokstavelig talt fått seg en bit av Oslo! Bildene er direkte og taler for seg selv. De skal visualisere bylivet, slik du selv kan se det, men kanskje ikke legger så godt merke til der du haster forbi. Den blå trikken går ofte igjen i bildene, enten som et hovedmotiv eller mer i bakgrunnen. Interessen for Oslo-trikken har han fra oppveksten på Frogner, der han fra familiens balkong kunne høre glammet fra trikken nede i Frognerveien. Nå er han ekstra heldig. Fra kontoret i sentrum kan han ikke bare høre trikken, men også se og høre utallige av dem, i alle retninger. Han har nemlig full oversikt over Jernbanetorvet, i sannhet et trikke-eldorado. Som om ikke det er nok, Ruter (tidligere Oslo Sporveier) har kontorer i samme bygning som hans nevrologipraksis. Som man ser, er kunstneren også Disney-fan. Ofte vil du finne noen fra Andeby i maleriene. De er rett som det er på besøk i hovedstaden. Du har vel sett dem? De fleste av dem er godmodige og hyggelige, andre har mer skumle hensikter. Slik er det jo livet. Den aller første gangen kunstneren debuterte offentlig som "Disneykunstner" var allerede som 9-åring! Det var i Donald Duck & Co 1966, med en tegning av Pluto.
