Astrup Fearnley Museet

Astrup Fearnley Museet Astrup Fearnley Museet is one of Scandinavia´s most notable museums for contemporary art.

“Her ability to reveal what images conceal explains the enduring influence of her practice on generations of artists and...
13/08/2026

“Her ability to reveal what images conceal explains the enduring influence of her practice on generations of artists and thinkers.” - Flash Art⁠

Read the full review of Beatriz González at flash—art.com 📰⁠


—⁠

«Hennes evne til å vise frem det bilder kan dekke til, forklarer den vedvarende innflytelsen hennes kunstnerskap har hatt på generasjoner av kunstnere og tenkere.» - Flash Art⁠


Les hele anmeldelsen av Beatriz González på flash—art.com 📰

Our thoughts are with everyone affected by the devastating earthquake in Colombia❤️⁠Through our current exhibition of Be...
11/08/2026

Our thoughts are with everyone affected by the devastating earthquake in Colombia❤️

Through our current exhibition of Beatriz González’s work, as well as many other longstanding connections, Colombia feels especially close to us at this difficult time. We are thinking of our friends, colleagues, and collaborators across the country, and of all those who have lost loved ones, homes, and livelihoods.⁠

We extend our deepest sympathy and solidarity to everyone affected.⁠


Image: Exibition view Beatriz González. Photo Abrakadabra Studio

10/08/2026
«Satire, oppfinnsomme grep og slående visualitet.» ⁠⁠Slik beskriver Kåre Bulie utstillingen i Klassekampen ✨⁠⁠Beatriz Go...
07/08/2026

«Satire, oppfinnsomme grep og slående visualitet.» ⁠

Slik beskriver Kåre Bulie utstillingen i Klassekampen ✨⁠

Beatriz Gonzáles’ kunst forener skarp samfunnskritikk med en særegen visuell kraft – en praksis som har gjort henne til en av Latin-Amerikas mest betydningsfulle samtidskunstnere.⁠

Har du besøkt utstillingen ennå?⁠ 👀

Beatriz González omfavnet det mange kritikere avfeide som «dårlig smak»…⁠Kitsch og populærkultur: billige religiøse tryk...
05/08/2026

Beatriz González omfavnet det mange kritikere avfeide som «dårlig smak»…

Kitsch og populærkultur: billige religiøse trykk, postkort, lodd, tapet og avisutklipp.⁠

I stedet for å gjøre narr av populærkulturen betraktet González den som et kraftfullt visuelt språk – et språk som avslørte hvordan mennesker drømmer, forbruker, sørger og former identiteten sin. ⁠

Arbeidet hennes utfordret stadig grensene mellom populærkultur og kunsthistorie. ⁠

____⁠


Beatriz González embraced what many critics dismissed as “bad taste”…

Kitsch and popular culture: cheap religious prints, postcards, lottery tickets, wallpaper and newspaper clippings.   ⁠

Rather than mocking popular culture, she treated it as a powerful visual language, one that revealed how people dream, consume, mourn and construct identity.  ⁠

Her work continually challenged the boundaries between popular culture and art history. ⁠


Credits in the last image.

03/08/2026

Why did Beatriz González start painting on furniture?⁠

Toward the end of the 1960s, González deliberately shifted away from oils and canvas, and began experimenting with mass-produced, industrial materials. She began painting directly onto wardrobes, beds, mirrors, and television sets.  ⁠

“I was looking for something different, a new way of painting” ⁠

Her gaze turned toward images of cultural icons featured in the Colombian media and Western art history: Mona Lisa appeared on a coat rack. Simón Bolívar lay across a metal bed. Political leaders appeared on curtains and television sets. ⁠

González challenged traditional ideas about “high” art and “good taste,” wryly explaining that her furniture pieces were intended to evoke extravagant colonial altarpieces. ⁠

“We Latin Americans have taken refuge in humor,” she once said. “We wouldn’t be able to survive without it.”  ⁠

_⁠


Hvorfor begynte Beatriz González å male på møbler?⁠

Mot slutten av 1960-tallet vendte González seg bort fra oljemaleri på lerret, og begynte å eksperimentere med masseproduserte, industrielle materialer. Hun begynte å male på garderober, senger, speil og TV-apparater. ⁠

«Jeg lette etter noe annerledes, en ny måte å male på» ⁠

Hun vendte blikket mot bilder av kulturelle ikoner som stadig var å se i colombianske medier og i vestlig kunsthistorie: Mona Lisa dukket opp på et klesstativ. Simón Bolívar lå på en metallseng. Politiske ledere dukket opp på gardiner og TV-apparater. ⁠

González utfordret ideer om «høykultur» og «god smak». Hun forklarte selv, med glimt i øyet, at møbelverkene hennes var ment å minne om ekstravagante koloniale altertavler. ⁠

«Vi latinamerikanere har søkt tilflukt i humor», sa hun. «Vi ville ikke overlevd uten den.»

Take a break from the sun with My Private Sky by Børre Sæthre 🦄☁️✨Enter a dreamlike installation where light, sound, and...
31/07/2026

Take a break from the sun with My Private Sky by Børre Sæthre 🦄☁️✨

Enter a dreamlike installation where light, sound, and atmosphere blur the line between reality and imagination. One of the many iconic works you can experience in the Astrup Fearnley Collection this summer!

“It amazes me how fast people forget the images from the news”  ⁠⁠Early on in her career, González began collecting imag...
28/07/2026

“It amazes me how fast people forget the images from the news”  ⁠

Early on in her career, González began collecting images that she found in the popular press. In 1965, she encountered a newspaper photograph of a young couple who had died by su***de at the Sisga reservoir outside Bogotá.  ⁠

What fascinated her was the quality of the image, copied and reproduced so many times that the faces began to dissolve.  ⁠

The resulting series, Los suicidas del Sisga (The Sisga Suicides), became one of the defining works of her career and marked the beginning of her lifelong engagement with news imagery, repetition and memory.  ⁠


_⁠


«Det forundrer meg hvor fort folk glemmer bildene fra nyhetene» ⁠

González begynte å samle på bilder hun fant i populærpressen tidlig i karrieren. I 1965 kom hun over et bilde i en avis av et ungt par som hadde begått selvmord ved å hoppe ut i reservoaret ved Sisga-dammen, nord for Bogotá. ⁠

González ble fascinert av bildets dårlige kvalitet. Det hadde blitt kopiert og reprodusert så mange ganger at ansiktene var begynt å gå i oppløsning. ⁠

Interessen i bildet resulterte i serien Los suicidas del Sisga («Sisga-selvmordene»). Denne ble en av de mest sentrale i hennes karriere og markerte begynnelsen på en livslang interesse i nyhetsbilder, repetisjon og minne. ⁠


Credits in the last image.

Se Vibeke Tandbergs utstilling De Lever på KODE i Bergen i sommer!⁠⁠Verket «Living Together» fra Astrup Fearnley Samling...
26/07/2026

Se Vibeke Tandbergs utstilling De Lever på KODE i Bergen i sommer!⁠

Verket «Living Together» fra Astrup Fearnley Samlingen er en del av utstillingen. Husk at du som medlem hos oss får gratis inngang til KODE!⁠🎟️

De Lever er den største presentasjonen av Vibeke Tandbergs kunstnerskap hittil. Utstillingen spenner over mer enn tre tiår – fra ikoniske verk fra 1990-årene til helt nye arbeider.⁠

Vibeke Tandberg (f. 1967) regnes blant de fremste representantene for postmoderne konseptuelt fotografi. De Lever markerer en hjemkomst for kunstneren, som startet sin karriere som fotostudent ved Kunstakademiet i Bergen, og som i dag har et mangfoldig virke som kunstner, dramatiker og skjønnlitterær forfatter. Som en sentral skikkelse i den nordiske bølgen av unge kunstnere på 1990-tallet er Tandberg særlig kjent for sine serier med manipulerte fotografier, og hun regnes som en pioner innen digitalt fotografi som kunstform.⁠

Utstillingen vises til 13. september!

Foto: Thor Brødreskift

«Jeg ville ikke være en dame som maler» ⁠⁠Abstraksjon dominerte i den colombianske kunstverdenen på 1960-tallet. Etter å...
24/07/2026

«Jeg ville ikke være en dame som maler» ⁠

Abstraksjon dominerte i den colombianske kunstverdenen på 1960-tallet. Etter å ha oppnådd suksess blant kritikerne med sine nytolkninger av Vermeer og Velázquez, ønsket Beatriz González å finne sin egen, unike uttrykksform. ⁠

Hun vendte seg tydeligere mot det figurative, populære bilder og massemedier. Slik skapte hun et radikalt annerledes kunstnerisk språk som hadde røtter i hverdagslivet og den lokale visuelle kulturen. ⁠

«Jeg ville ikke være en dame som maler», sa González senere om denne perioden. Hun avviste både kunstneriske konvensjoner og forventningene som ble stilt til kvinnelige kunstnere på den tiden. ⁠

Selv om González viste støtte til colombianske abstrakte kunstnere, argumenterte hun senere for at den latinamerikanske kunsten måtte bli figurativ og gjenspeile lokale realiteter, for å frigjøre seg fra den nykoloniale innflytelsen fra Europa og Nord-Amerika. ⁠

_⁠


“I did not want to be a lady who paints” ⁠

In the 1960’s, abstraction dominated in the Colombian art world. Having reached critical success with her reinterpretations of Vermeer and Velázquez, Beatriz González wanted to find her own, unique form of expression. ⁠

She turned definitely towards figuration, popular imagery and mass media—creating a radically different artistic language rooted in everyday life and local visual culture.  ⁠

“I did not want to be a lady who paints,” she later recalled, rejecting both artistic convention and expectations placed upon women artists at the time.  ⁠

Although she supported Colombian abstract artists, she later argued that to rid itself of the neocolonial influence of Europe and North America, Latin American art needed to become figurative. ⁠


Credits in the last image.

Adresse

Strandpromenaden 2
Oslo
0252

Åpningstider

Mandag 12:00 - 17:00
Tirsdag 12:00 - 17:00
Onsdag 12:00 - 17:00
Torsdag 12:00 - 19:00
Fredag 12:00 - 17:00
Lørdag 11:00 - 17:00
Søndag 11:00 - 17:00

Telefon

+4722936060

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Astrup Fearnley Museet legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Astrup Fearnley Museet:

Snarveier

Del