Torggata Blad

13/08/2026

Noen gidder fortsatt å lage kvalm

Sagene Anarkistiske Initiativ lar ikke Arendalsukas lobbyistiske liksom‑demokrati gå upåaktet hen.
Hver dag denne uka har de plassert presise skråblikk om maktskjevhet og markedsklovneri på Bauer Medias reklameflater .

Det er aktivisme som ikke ber om lov, ikke ber om oppmerksomhet – men som likevel treffer.
En liten påminnelse om at noen fortsatt gidder å lage kvalm når makta prøver å gjøre seg pen.

Les saken:
👉 torggatablad.no/noen-gidder-fortsatt-a-lage-kvalm

Subvertise Norway

11/08/2026

Subvertise hele j***a dritten VI

Lignende AktueltBoligSamfunn·8. mai 2026·5To bo or not to bo, er det virkelig det som skal være spørsmålet?AktueltBoligSamfunn·7. mai 2026·5Tøyen Boligbyggelag viser veiAktueltBoligSamfunn·7. mai 2026·6Wiens boligpolitikk – en 100 år gammel suksesshistorieAktueltBoligSamfunn·7. mai 202...

02/08/2026

Boligkrise?
Eller bare feighet.
Markedet løser ikke bolig for vanlige folk.
Sofia Rana skriver om prispress, investorer og politisk stillstand.

Les på torggatablad.no.

02/08/2026

Boligkrise?
Er det egentlig en boligkrise – eller noe verre?
Sofia Rana skriver om en virkelighet som ikke handler om antall boliger, men om pris, fordeling og tilgang. Om et marked som behandler bolig som investeringsobjekt, mens folk flest står igjen med utrygghet, rekordhøye leiepriser og en by som presser dem ut av sine egne nabolag.

Hun peker på tre gjennomgripende ting:
At dagens situasjon ikke er naturgitt, men resultatet av politiske valg – og politisk handlingslammelse.
At fellesskapet tar risikoen, mens gevinsten privatiseres.
At markedet får styre et grunnleggende gode, og konsekvensene er helt forutsigbare: dyrere boliger, økende ulikhet, mindre trygghet.

Rana beskriver også hvordan forslag om sterkere styring av boligmarkedet gang på gang blir stemt ned, uavhengig av hvem som styrer. Samtidig vokser investorklassen, og vanlige folk presses ut av byen.

Til slutt stiller hun spørsmålet som henger igjen:
Hvis markedet ikke leverer boliger folk har råd til – hvorfor insisterer vi på å late som om det vil ordne seg av seg selv?

Les hele teksten:
torggatablad.no/har-vi-en-boligkrise-eller-bare-politisk-feighet

Debatten om boligpolitikk handler ofte om antall boliger. Vi får høre at løsningen er å bygge mer, raskere og tettere. Men boligkrisa handler ikke først og fremst om volum. Den handler om pris, fordeling og tilgang. Og bak det hele ligger en elefant i rommet: politisk handlingslammelse.

02/08/2026

Hvordan bygger man et sted som faktisk hindrer ensomhet?

I Vindmøllebakken bor Asta (80) og Ole (29) side om side. Hun kom fra trekkfulle trehus fra 1800‑tallet og kjente for første gang hvordan et moderne bygg kan være varmt og stille.
Han flyttet hjemmefra og fant et sted der han bestemmer selv – og der han ikke blir sittende alene. Det er bedre å bo her enn hos mor, for her bestemmer jeg selv. Hvis jeg skulle bodd alene en annen plass, hadde jeg blitt ensom og sittet mye alene.

Her deler alle 12,5 m² fellesareal. De har 36 sosiale grupper, daglige lunsjer, fellesarrangementer, fadderordning for nye beboere og et gjesterom som koster 100 kroner natten.

Det er et borettslag bygget for fellesskap – ikke bare for salg.
Og det fungerer.

Les hele saken:

Vindmøllebakken er ett av få nybygde borettslag i Norge som tar grep for å hindre ensomhet og utenforskap.

30/07/2026

Bilder fra en stille gate
En stille gate som ikke er stille i det hele tatt.
Silje Husemoen beveger seg gjennom barndommens rom og små landskap – trapper, kroker, løpere, lyder som sitter i treverket, lukter som følger deg videre i livet. Det er bilder som ikke står stille, men som glir mellom minner: barn som leker, nisser langs en plastløper, en tigger som kjenner sin egen krok, en kvinne tegnet i et egg av kastanjebrunt hår.

Det er en gate som er stille, men full av spor.
Spor av det som pirker, skjuler seg, vokser, blir stående.
Spor av alt som kroppen husker, selv når tiden går videre.

Les diktet her:
torggatablad.no/bilder-fra-en-stille-gate

Jeg lærte meg aldri å svømme med hodet under vann, men sørger for å ha gummistøvler uten hull.

26/07/2026

Darren Cullen viser hvordan eiendomsmegler‑estetikk kan avsløre en forbrytelse.

I Apartheid Apartments bruker Cullen den glatte, hverdagslige stilen fra boligannonser til å vise hva Israels bosettingspolitikk betyr i praksis – en satirisk form som gjør det mulig å holde øynene åpne, selv når virkeligheten er brutal. Vestens stilltiende medvirkning er hinsides hva man kan beskrive med ord, men installasjonen treffer der språk ofte svikter.

Cullen beskriver prosjektet som et forsøk på å rette oppmerksomheten mot Israels langsiktige politikk for etnisk rensing, støttet av flere britiske regjeringer. Han viser hvordan «ondskapens banalitet» utspiller seg i noe så tilsynelatende trivielt som byggetillatelser og eiendomsrett – når disse brukes som verktøy for å drive et helt folk fra kartet.

Over 750 palestinere er drept i Gaza siden den såkalte våpenhvilen trådte i kraft, og volden fra bosettere på Vestbredden øker. Dette er bakteppet Cullen insisterer på at vi må se – uten å se bort.

Apartheid Apartments er et utstillingsvindu for unnfallenhet – og en påminnelse om at kunst noen ganger må gjøre det politiske synlig.

Les saken på Torggata Blad.

Vestens stilltiende medvirkning i Israels grusomheter er hinsides hva man kan beskrive med ord. En nidvise i form av en vindusutstilling, kan derimot fungere.

19/07/2026

Hege Vadstein leser boligpolitikk som virkelighet, ikke som teori.

I bokomtalen Drømmer å bygge videre på skriver Hege Vadstein om Kjetil Gybergs Boligdrømmen — en bok som fortsatt er like aktuell som da den kom i 2019. Det er et dårlig tegn fordi norsk boligpolitikk fortsatt er like katastrofal som før , og et godt tegn fordi de vellykkede ikke‑kommersielle modellene i London, København, Zürich og Wien fortsatt fungerer i praksis.

Vadstein løfter fram hvordan Gyberg viser konkrete alternativer:
– leie‑til‑eie i London
– rimelige tomter og sterk kommunal styring i Wien
– felleskapsmodeller i Zürich
– krav om rimelige boliger i København.

Alt sammen løsninger som gjør det mulig for folk å bo i byen uten å bruke halve livet på å betale for det.

Hun viser også hvordan Norge havnet i dagens situasjon: Gro og Kåres dereguleringer, bankenes kamp mot Husbanken, og en politisk vilje som forsvant mens markedet ble dyrket som «intelligent materie» .

Og så kommer det som svir: de lovende Oslo‑prosjektene som nå er torpedert — etablererboliger, innsats‑for‑leie, Tøyen boligbyggelag, UKS’ kunstnerboliger. Mange av dem er stoppet, solgt eller parkert av et bystyre som heller vil selge arvesølvet enn å bygge framtidens boligpolitikk .

Vadstein avslutter med en drøm: at flere leser boka, og at boligkampen gjenoppstår fram mot kommunevalget i 2027. For frihet handler også om å ikke bruke hele livet på å betale for boligen sin .

Les bokomtalen på Torggata Blad.

Ved å beskrive konkrete eksempler på ikke-kommersiell boligutvikling i London, København, Zürich og Wien, gir Kjetil Gyberg nyttig næring til drømmer om en ny boligpolitikk som kan skape alternativer til dagens boligmarkedmareritt.

16/07/2026

Finland bygde en paviljong i Paris for å vise verden hvem de var – før de egentlig fikk lov til å være det.

I Den finländska paviljongen – del fem fortsetter Rita Leppiniemi sin serie om Finlands deltakelse på verdensutstillingen i Paris i 1900. Her møter vi operasangeren Aino Ackté, kunstnere som Gallen‑Kallela og Edefelt, og et Finland som bruker kunst, arkitektur og nasjonalromantikk til å markere kulturell uavhengighet fra Russland .

Paviljongen var art nouveau, men også et politisk signal:
Dette er Finland. Dette er oss.
Kalevala‑freskene i taket var ikke bare dekor – de var identitetsbygging i realtid .

Leppiniemis serie viser hvordan nasjoner formes av kunstnere, myter og motstand – lenge før politikere kommer på banen.
Fortsettelsen følger.

Les del fem på Torggata Blad.

Femte del av tegneserie om Finlands deltakelse ved verdensutstillingen i Paris i 1900 og hva som ellers foregår i Finland og Paris på denne tiden.

12/07/2026

Hva et hjem gjør med et menneske.
Cathrine Brun skriver om utrygghet, midlertidighet og å leve på andres premisser – i bobil, på sofaer, i rom som aldri blir hennes egne. Hun beskriver hvordan kroppen reagerer når hjemmet ikke er trygt, når du hele tiden må være beredt, når du ikke vet hvor du skal bo neste måned.

Hun skriver også om «Blokka» i Maridalsveien 128, om å stå i en kamp som tærer på alt: nattesøvn, helse, selvfølelse. Og om hva som skjer når tryggheten endelig kommer tilbake – når et hjem igjen blir et sted du kan lande, puste og begynne å reparere det som har vært stramt i årevis.

Dette er en tekst om nervesystem, tilhørighet og verdighet.
Les hele teksten:
👉

Når tryggheten forsvinner fra soverommet, fra stua di, er det ingenting å stå på.