KJELL EVENSENS FORFATTERSKAP – OG VEL SÅ DET
I presentasjonen av Kjell Evensen i hans første bok «Originalene på Sagtomta» står:
«Kjell var ikke særlig flink på skolen. Ikke i regning. Ikke i geografi. Ikke i historie. Ikke i orden. Ikke i oppførsel». Det ble etter hvert betydelig brevskrivning fra skolen til hjemmet. Brev som forfatteren måtte bære med seg i ranselen hjem til far og mor. Men det
te måtte ha lært forfatteren én ting: DEN SOM HAR NOE VIKTIG Å SI, SKRIVER DET! Og forfatteren skrev. Særlig trekker han fram de gangene han måtte sitte igjen på Slattum skole, og skrive i pen skjønnskrift over hele den store tavla setninger som … «jeg skal ikke forstyrre i timene», og så videre. Så hvis eleven Kjell Evensen som begynte på barneskolen på Slattum skole i 1957 skulle bli flink i noe, MÅTTE DET BLI I DET Å SKRIVE!
60 års jubileumsfest på Slattum skole i 2017, se bildebiblioteket. På bildet leser forfatteren fra sin første bok «Originalene på Sagtomta». Dette i det samme klasserommet som han mellom 1957 – 1963 måtte sitte igjen i for å skrive sine straffelekser. Før jeg startet min opplesning i 2017, skrev jeg en liten setning på tavla:
«Jeg skal ikke…»
Og deretter leste forfatteren 5 utvalgte biter fra historier i «Originalene på Sagtomta». I dag er dette mitt forfatterskap:
1) «Originalene på Sagtomta» – 2012
2) «Elvelangs – ørretfiske på Lesja og Dovrefjell» – 2015
3) «Langs gamle stier» – 2020
Både Originalene og Elvelangs er i dag tilnærmet utsolgt, mens Langs gamle stier har jeg fortsatt et bra restopplag av. LANGS GAMLE STIER
«Langs gamle stier» hadde bokslipp på Sagtomta helgen 5./6. og 12./13. september 2020. Jeg er godt fornøyd med oppmøtet, i sol og flott turvær spesielt den første helgen. Det ble solgt om lag 230 eksemplarer av «Langs gamle stier» og 50 av «Originalene på Sagtomta». Jeg tror Varingen har rett når de skriver: «Vi elsker å lese om vår egen bygd». Skomakerstien
Mens forfatteren som vanlig tok seg sommerferie på Lesja og Dovrefjell sommeren 2020 – som familien har gjort i over 40 år – skjedde det ting med Skomakerstien. For den som ikke er kjent med Skomakerstien, opplyses:
Skomakerstien er en gammel sti der skomakere hadde sin faste rute, fra Monsebråtan ved Grorud gjennom Lillomarka til Skytta, fra Skytta via Skredderudtjernet, Sørskogen, Vollen – 200 m ovenfor Sagtomta – over Lauskaumyra, Jensrud, Skøyenhagan, Vestenga, Svingbakken, til Laskerud ved Ørfiske. Skomakerstien var i bruk til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Det er altså over 100 år siden den siste skomakeren gikk på Skomakerstien. Jeg har lett etter «sporene» hans, noe som har vært et spennende og vanskelig puslespill. Det er Atle Sørskogen som er forfatterens kilde til at Skomakerstien nå er kommet i bok, og Atle hadde fått et kart hvor tømmerhogger Hans Jacob Skøyen fra Brenna hadde tegnet inn Skomakerstien. Det var Christian Nielsen som først fikk kartet av Hans Jacob, og da Hans Jacob gikk bort, ga Christian kartet til Atle. Og i forbindelse med at Ståle Pinslie arbeidet med boka «Historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland», oppstod også samarbeidet mellom Atle og Ståle vedrørende denne boka, og dermed havnet dette kartet hos Ståle Pinslie. Så fikk jeg tilgang til kartet av Ståle. I dag kan mine lesere se kartet i min bok «Langs gamle stier»! KONGEVEIEN
En smakebit av den lokale delen av Den Bergenske Kongeveien beskrives i detalj i boka. Dette arbeidet ble igangsatt i 1804. STEINALDERBOPLASSEN PÅ SKØIEN
Spor etter våre første Nittedøler? I «Langs gamle stier» fremlegges de funnene som arkeologene Inger Marie Berg-Hansen og Espen Finstad har gjort på Skøien i Nittedal. Det er første gang dette lokalhistoriske funnmaterialet er avbildet i en bok, se bildebiblioteket. SKOMAKERSTIEN PÅ BLÅMERKET STI
Fra jeg begynte å gå på Skomakerstien høsten 2016 mellom Vollen, 225 m ovenfor Sagtomta, Jensrud, Lauskaumyra, Skøyenhagan, Vestenga, Mostua, Nittedal Kruttverk, Svingbakken til Laskerud, la jeg merke til at det var en blåmerket sti. Og at blåmerkene ikke så ut til å være nymalte, men måtte ha stått der en del år. Dess mer jeg fulgte Hans Jacob Skøyen sin kartmerking av hvor han hadde tegnet inn stien, dess mer syntes blåmerkene og Skomakerstien å falle sammen. Da jeg kom tilbake til Nittedal etter ferien i fjor, dro jeg dagen etter til Sagtomta, for å gå på Skomakerstien. Parkerer ved lysstolpen, midt på Sagtomta, begynner å gå oppover mot Jensrudveien. Men…?? Hva er det for noe? Et nytt skilt på Sagtomta? På min venstre side, står det da vitterlig et nytt skilt! SKOMAKERSTIEN. Det er ikke jeg som har satt opp skiltet nei, jeg har vært bortreist hele sommeren! Jeg går videre de 225 meterne opp Jensrudveien, til den stien som krysser Jensrudveien akkurat der. Jeg har selvfølgelig gått den samme stien en rekke ganger i min oppvekst ved Sagtomta – også fordi vi hadde både egen skøytebane og vår 20 meters hoppbakke like ved stien – og nå på grunn av mitt arbeid med å rekonstruere Skomakerstien. Jeg går nå denne stien både sørover over Sinoberveien og bort til Sørskogveien, og fra Jensrudveien nordover Lauskaumyra bort til «jakttårn 14» og ned «Trolldalen». Derfra går jeg til de to bekkene, på den gamle blåmerkede stien mot der hvor nok en blåmerket sti kommer ned fra Jensrud. Der hvor disse to blåmerkede stiene krysser hverandre, stopper jeg og tar meg tid til en kaffekopp og lefse med smør, sukker og kanel. HVA FANT JEG? Jo, jeg fant 19 nye skilter hvor det stod SKOMAKERSTIEN. Hvem kan ha satt opp disse 19 skiltene og ryddet kvist og kvast på «min» SKOMAKERSTI? Jeg drikker flere kopper kruttsterk kaffe, før jeg ringer «en mistenkt»: Arne Helge Rasmussen Sandmoen. Jeg spør: Har du noe kjennskap til disse skiltene med SKOMAKERSTIEN? Ja, er svaret, ble det ikke fint? Jo visst, svarer jeg! Visst ble det fint! Jeg ble kjent med Arne i 2017 under mitt arbeid med denne boka. Siden han tok så mange flotte bilder, ble vi enige om at fem av disse passet fint i «Langs gamle stier». Fra høsten 2016 har forfatteren – nær sagt, selvfølgelig – gått opp igjen de gamle stiene han selv har brukt fra han ble født på småbruket Granly, rett nedenfor Sagtomta. Dette gjaldt både Den første stien og Skomakerstien. Etter at Arne – som selv i 2009 hadde utgitt heftet «GUTTESTREKER og andre krumspring – glimt fra bygda vår på 60-tallet» - kom inn i bildet, ble Arne fort den ressurspersonen som ble med forfatteren i jakten på gamle stier. Mest gikk vi deler av Skomakerstien mellom Røverkollen ved Grorud til Skredderudtjernet, samt strekningen fra Vollen rett ovenfor Sagtomta – Laskerud ved Ørfiske i Nittedal. Jeg fikk også en tur på jakt etter Skomakerstien gjennom Lillomarka med «Den løpende tømmerhoggeren» - nemlig han Arthur Larsen. «Den løpende tømmerhoggeren» hadde selv jobbet som tømmerhogger både i Lillomarka og i Nordmarka, og det fantes vel ingen som var bedre kjentmann enn ham som veiviser på min jakt etter Skomakerstien. Det kan her bemerkes at kaffepauser som Arne og jeg alltid tar oss tid til, som regel ble inntatt i krysset Sørskogveien – Skomakerstien. Plutselig en dag dukket det her opp en friluftskafe med skiltet Hawaii…
Mens forfatteren var på ferie, hadde Arne trommet sammen (Arne er jo først og fremst musiker) en gjeng til å hjelpe ham med rydding på Skomakerstien, produksjon og oppsetting av skilt der vi mente at Skomakerstien hadde gått. Disse medhjelperne var Marit Rasmussen, Ole Martin Skodvin Zimmermann, Morten Skaug og Lasse Holter. Denne gjengen gjorde – helt uoppfordret og frivillig – en betydelig innsats for å få fram Skomakerstien fra de gamle stiene. Uten dem hadde vi ikke lykkes med å få til bokslippet på Sagtomta! Vi planlegger videre rydding langs stiene, oppsett av et fåtall skilter, samt en hvilebenk våren 2021. Sommeren 2022 planlegger vi å fullføre stien opp til Laskerud, via Svingbakken. BOKSLIPPET PÅ SAGTOMTA 5./6. SEPTEMBER 2020
Dette var første gang forfatteren lanserer en ny bok i egen regi, med et bokslipp utendørs på Sagtomta, nærmest i skog og mark. Sagtomta er også åsted for mye av det denne lokalhistoriske boka handler om. Til bokslippet ble det innhentet tillatelse fra Nittedal kommune om bruk av Sagtomta som arena. Det ble også gjort avtale om at alle besøkende ble registrert med navn og telefonnummer i forbindelse med smittesporing grunnet korona. En person i familien fikk ansvaret for dette. (På konkret forespørsmål fra forfatteren 10 dager etter siste dag av bokslippet, ble det bekreftet at ingen hadde meldt verken smitte eller sykdom i forhold til de gjeldende smittevernsbestemmelsene). Bokslippet på Sagtomta anser forfatteren som svært vellykket! Forfatteren hadde hjelp på leirplassen av sin egen familie – og i tillegg flere andre – til å ta seg av både leirplassen, og de besøkende. Noen sørget for at det til enhver tid var nok varme – med kull og litt tørr bjørkeved på grillen – slik at alle som ønsket fikk nykokt kaffe, te eller butikkpakkete lefser med smør, sukker og kanel. I tillegg var Kvikk Lunsj og småsjokolade tilgjengelig. (Alt dette var gratis). Det var om lag 15 personer som tok seg av gjestene, enten de kom for bokkjøp eller bare for å slå av en god prat. Uansett var alle velkomne til et besøk på bokslippet. Barnebarna til forfatteren (det var syv av dem) var så visst i aktivitet hele tiden. Flere av dem fikk ansvar for aktiviteten «kaste på stikka». Det var penger nok til dette – jeg mener 5-kroninger nok – som forfatteren hadde spart opp (gjennom flere år, hehe). På bokslippets siste dag fikk barnebarna et hyggelig oppdrag: del alle vekslepenger i syv hauger med lik sum. (Dette var både mynter og noen av sedlene fra boksalget, samlet i en kakeboks). Pengehaugene kunne de deretter dele ut til alle syv barnebarna som takk for hjelpen på bokslippet til bestefar. ET EGET KART TIL BOKSLIPPET
Det ble tegnet et eget begrenset kart til bokslippet. Kartet var et tilbud for dem som ønsket å være med på en liten prøvetur på selve Skomakerstien, enten ved å gå en tur med guide, eller uten. Prøveturen kunne ta en halv times tid. Den første dagen kom det flest folk. Forfatteren fortalte at han den dagen nesten ikke kom ut av sin salgsbod, fordi både samtaler og personlige signeringer tok så mye tid. Salgsboden bestod av et stort spisebord av furu, stoler, esker, bøker og blomster. Mange hyggelige besøkende ønsket å samtale om bøkene og deres innhold. Så opptatt var forfatteren, at han til og med måtte be en av jentene sine komme bort til salgsboden med kaffe og noe å spise til ham, langt ut på dagen! Om han smilte? Han gjorde det! UTSOLGT FØRSTE DAG
Forfatteren var så opptatt at han ikke oppdaget at det plutselig ikke var flere esker igjen med det han stod der for å selge: Helt tomt for «Langs gamle stier». Da kommer en ny gjest syklende til boden. Til og med en som selv er forfatter. De har blitt kjent med hverandre fordi de begge skriver bøker, og mannen på sykkel er også med i «Langs gamle stier». Med ett sier forfatteren: Det er utsolgt! For første gang denne dagen, går forfatteren ut av sin salgsbod. Sammen går de to forfatterne de 225 meterne inn Jensrudveien til der Skomakerstien krysser. Her viser han som stod i salgsboden, fram Skøytebanen og 20 m hoppbakken til han Ståle. EGEN FACEBOOKSIDE SAGTOMTA
Det er flere som har spurt om det blir et nytt bokslipp på Sagtomta. Noen opplyser at dem ikke kunne være til stede på det første bokslippet, andre etterlyser noen av de tre bøkene. Så har noen som har bodd i grenda fra Skøyentoppen, Stuaveien, Krokfaret, Sagtomta – eller hatt tilknytning til disse områdene – men kanskje i dag er bortflyttet herfra, spurt om ET NYTT TREFF på Sagtomta i 2021. Det er også en realitet at det er svært mange turgåere som enten parkerer bilene på Sagtomta – eller bruker Sagtomta som utgangspunkt for bruk at marka, som Vollen, Lillomarka og Lilloseter, Sørskogen, Sinober, Jensrud og så videre. Det er nå en ny og flott opparbeidet «kjerrevei» med ny bru over Jensrudbekken. 600 meter av denne - fra Waage Dam til der hvor det blir flatt terreng/delvis grusvei til Jensrud – er navnet MARISTUBBEN. (Skiltet Maristubben står ved Birgerveien, rett etter at du har kommet opp veien fra vestsiden av Waage dam). Det har nå blitt en nydelig oppkjørt 2-spors skiløype fra Waage dam, bort til kulverten der skogsløypa svinger opp fra Jensrudveien til Sinoberveien og Sørskogen. Ved bokslippet 2020, gikk det nærmest en strøm av turgåere på denne fine «kjerrevei-traseen» fra Kruttverket til Jensrud. Jeg regner med at antallet brukere av denne traseen vil øke betydelig i årene som kommer, og bringe tilsvarende økning til, eller via, Sagtomta. En FACEBOOKSIDE FOR SAGTOMTA synes mer og mer aktuell. Jeg vil i tillegg etablere en OFFENTLIG facebook-side med tittel «VI FRA SAGTOMTA». KJØP AV BØKER
«Langs gamle stier» kan kjøpes her:
- Sørskogen
- Bunnpris ved Nittedal Jernbanestasjon
- Nittedal Bibliotek
- Ved direkte kontakt med forfatteren
I forbindelse med bokslippet i 2020, ble det solgte flere av forfatterens første bok «Originalene på Sagtomta». Når det gjelder «Elvelangs – ørretfiske på Lesja og Dovrefjell» er boka nær utsolgt. Det vurderes et andre opplag. Forfatteren har et tilstrekkelig opplag av «Langs gamle stier».
Å kjøpe bøker per post blir fort kostbart. Porto innenlands beløper seg til kr 88,- per bok, og kommer i tillegg til bokens pris. Det billigste er å kjøpe boken på overnevnte steder. SISTE NYTT
Fra januar 2020 er alle tre bøker i salg her:
- NITTEDAL BIBLIOTEK – se vedlagt bilde og informasjon
Langs gamle stier kr. 200
Originalene på Sagtomta kr. 200
Elvelangs – Ørretfiske på Lesja og Dovrefjell kr. 150
Etter bestilling fra Onsdagsturen, ved Karen Johansen, ledet forfatteren en guidet tur med lokal informasjon onsdag 19. mai 2021. 40 hyggelige turgåere deltok på turen som gikk fra Sagtomta, inn Jensrudveien, over Lauskaumyra, inn stien over de nylagde bruene, før de avsluttet med lunsj på Jensrud, se bildebiblioteket. Kjell Evensen
