Munkene førte med seg ny kunnskap til bygda, bl.a nye håndverksteknikker, kunnskap om nye planter og vekster og andre nye måter å utvinne ressurser fra naturen. Hovedoppgaven var allikevel å formidle den kristne tro, i et samfunn hvor Åsa-trua fortsatt var dominerende. Klosterhospitset var et hvilested før Totenåsen for langveisfarende pilegrimer fra hele Europa, på vei til Nidaros. Klosterruinene
eksisterer den dag i dag, men ligger delvis under vann i Hurdalsjøen, eller «Bjorvikvannet» som det het i middelalderen. Delvis basert på historiske fakta, og i stor grad basert på fri diktning, har manusforfatter Jorun MH Skryseth skrevet et teaterstykke som handler om pilegrimen Anne som stopper opp for å hvile ved klosterhospitset i Nannestad. Her får vi innblikk i konfliktene mellom de lokale fastboende og de gjennomreisende pilegrimene, i tillegg til en rørende kjærlighetshistorie mellom en av munkene og Anne. Musikken er komponert av Trond S. Hultgren, og lager en stemningsskapende ramme rundt forestillingen. Det er ikke gjort forsøk på å lage tidsriktig middelaldermusikk, men heller lagt vekt på å underbygge tematikken rundt tvil og tro, samt tydeliggjøre kjærlighetshistorien i stykket.
