22/01/2026
Erik – som hobbytrompetist og korpsdirigent
Foto: Egil Sorgendal
De fleste forbinder vel Erik med korps – om det er med frelsesarmemusikere i Oslo eller som musikant eller dirigent i distriktet vårt. Mange har sikkert også hørt hans varme tone i begravelser.
Men hvordan ble interessen for jazz vekket?
- Den kom med storebroren min på 1960-tallet da han hadde seilt til sjøs og kom hjem med flere singelplater fra USAs vestkyst. Noen av dem med farger; gule, grønne og blå. Spennende for en guttunge på 9 år, og spesielt da vi skulle spille av to av vinylplatene; den ene med Louis Armstrong og den andre med Fats Domino. Dette gjorde nok litt inntrykk på meg; Louis med den spesielle sangstemmen og ikke minst den frie og kontante improviseringen på sin trompet, og sangeren Fats med den blå tonen, selv om jeg den gangen ikke hadde noen peiling på hva disse begrepene betydde. Men lyden og sangene fra vinylplatene tok jeg med meg videre.
Tidlig i tenåra lyttet jeg mye på Radio Luxemburg, som også spille litt tidlig-jazz med blant annet Glenn Millers Storband, Ella Fitzgerald og Frank Sinatra. Disse musikerne med flere og storbandet satte også sitt preg på videre jazz-interesse.
Da jeg som 11-åring begynte i skolemusikken på Fåberg hadde vi Egil Ellingsen som dirigent. Han tok oss senere med til Arne Bendiksens lydstudio i Oslo hvor vi spilte inn et stykke som senere ble en LP-plate med flere skolekorps. I dette studioet hadde Egil vært noen år tidligere og sang sammen med ei dame med navn Nora Brockstedt som ble til en singelplate. Vi måtte høre på resultatet. Jeg likte Nora sin stemme og oppdaget fort at hun også sang jazz med sin varme og lune stemme.
Rundt 1973 ble jeg kjent med noen ungdommer gjennom Lillehammer Musikforening. Vi var seks gutter og dannet gladjazz-bandet «Six in Dixie» som gav meg mye inspirasjon til øving og det forsterket min jazz-interesse. Vi rakk å delta på NRK- Tv hvor vi hadde et innslag i programmet Musikknytt som ble spilt inn på Maihaugen. Gesellparkens klarinettist Øivind var også med i «Six in Dixie» og var en av pådriverne i bandet. Vi holdt det gående et par år før flere av oss enten skulle starte med studier eller militærtjeneste og det ble vanskelig å fortsette.
Er det noen lokale musikere som har hatt betydning for deg?
- Det var nok storebror som var årsak til at jeg valgte trompeten. Da han var borte fra heimen tjuvlånte jeg hans trompet flere ganger og det gav meg mersmak. I tenårene var det stort å spille sammen med to gutter på nabogården. Det var Skinnerlien-brødrene som spilte kornett og piano/orgel. Tor på orgel komponerte også musikk. Jeg har flere gode minner fra da jeg og Nils Petter spilte mange kornettduetter med piano og orgel i kjellerstua hos Tor.
Dessverre fikk jeg ikke hørt Lillehammer Musikforenings dyktige solotrompetist og byens trompet «jazz-man» Egil Olsen Lindsell før litt utpå 70-tallet. Vi spilte litt sammen da, men jeg kom heldigvis tettere på han, etter endt militærtjeneste og studier utover 1980, -90 og 2000-tallet. Egils musikkøre og evne til å improvisere med sin sangbare store fine klang i trompeten fasinerte meg. Vi spilte mye sammen både i korps, hvor vi var solister på de to trompeterne i Søndre park, og med symfoniorkesteret i byen, i kirkelige sammenhenger og i Lillehammer Storband, hvor swingende jazz og musikk av Count Basie, Duke Ellington mm ble spilt. Egil storkoste seg med dette. Jeg fikk hørt han flere ganger så vel som på Blue Note på Kronen, under Dølajazz, på Landhandleriet og på Riverside jazzklubb på Scala Speseri, hvor han flere ganger samarbeidet med Oslo-musikere. En stor inspirator.
Jeg kommer ikke utenom Odd R. Antonsen, riktignok fra Hamar, men han startet som dirigent i Lillehammer Musikforening fra 1970. Jeg ble spurt om å bli med et par år senere. Han var en dyktig pedagog og stor inspirator for meg med flere da jeg var med frem til militærtjeneste i Gardemusikken og studier. Han brakte Jazzen inn i korpsmusikken og dannet etter hvert et eget storband blant medlemmene i korpset. Ekstra stas var da ha tok med seg sine to trompetsønner Ole Edvard og Jens Petter på øvelser og konserter både i storbandet og korpset. Høydepunktet var nok når storbandet hadde med den svenske entertaineren, sangeren og musikeren Svante Thuresson på et prosjekt. Han fikk det til å swinge. Eva Knardahls pianospill da hun var solist med Lillehammer Musikforenings konsertorkester i George Gershwins jazzinspirerte Rhapsody in blue, var et av flere andre høydepunkt under Odd R. sin taktstokk.
Gesellparken har organisert seg som en forening og du er for tida styreleder. Er det mye arbeid med å drive et slikt orkester?
- Jeg ble tildelt lederrollen i styret da vi organiserte oss som forening i august i 2022. Gesellparken er et frivillig foretak basert på gleden av å spille sammen og hvor det å fungere sammen som gruppe er og må være hovedfokus. Vi har forsøkt å holde en flat struktur og fordelt oppgaver i orkesteret, noe som er til god hjelp for arbeidsmengden til medlemmene i styret. For hvert konsertprosjekt blir et medlem tildelt et hovedansvar, noe som har fungert bra for oss. Som leder har jeg også hatt den rollen, uten at det føles som ekstra arbeid.
Det er alfa og omega for oss at vi har medlemmer i bandet som skriver og arrangerer musikk tilpasset oss og gjør spillelista vår variert og spennende både for oss og publikum, og det er bare moro å være leder for en slik gjeng.
Gesellparken har blitt et populært band i bybildet, enten det er konsert sammen med Entrekoret i Kulturhuset Banken, gjesteopptredener på Ad lib musikkforum i Fabrikken eller på byens bo og servicesentra før jul. Hva er planene for våren og sommeren?
- Etter denne konserten blir det opptreden på Fabrikkens Ad lib sene første lørdag i mars, og i april blir det dansespilling på byens største hotell, men i lukka selskap.
Sist men ikke minst blir det også i år en vårkonsert med Gesellparken på Microbryggeriet (8. mai). Det er bare å krysse av i kalenderen. Dette blir den siste offisielle konserten før sommeren, men da må vi allerede begynne å tenke på høsten og planlegge nye oppdrag. Vi er spurt om å gjenta suksessen fra sist høst som hovedband på Jazzmesse under Dølajazz 2026. Det gleder vi oss til.
Hvorfor skal folk komme på konserten på Wiese 31. januar?
- Først og fremst for å høre og oppleve god og variert musikk «live». Når Bistra og Bjørnar i orkesteret synger og fremfører sine flotte versjoner av blant annet Abba- og Bo Kasper-melodier, vil bare dette være verdt inngangspengene. Men også et band i storform hvor alle er solister, og ikke minst at vi får vist fram vår særegne klang med flotte arrangementer med overraskelser av Jo, Bjørnar og Øivind.
Det er bare å sette av kvelden. Dette blir topp lørdagsunderholdning.
