Det er ikke tilfeldig at DANSEGLEDE er det første ordet i DANSEKLUBBEN STUDIO 1s viktigste klubbverdier. Vår historie, som går helt tilbake til 1935, forteller igjen og igjen om nyvinninger og resultater som kun kan gro i et miljø fylt med danseglede. DANSEGLEDE er treåringen som huker i knærne og danser Sabeltann-hip hop, det er elitedanserne som spurter trapper for å bedre kondisjonen, og det er
bestemoren som klapper ivrig på sidelinjen når barnebarnet danser forbi. Som danseglede er altoverskyggende i alle deler av vår organisasjon, er RESULTAT det viktigste for klubbens sportslige ledelse. RESULTAT i form av nasjonale og internasjonale titler – i form av struttende selvtillit hos fjortisene på grunnkurs – og i form av hverdagens små seire i svette treningssaler. Klubbens høye internasjonale nivå klarer vi å holde fordi trenerstaben alltid er et steg foran - øynene er alltid åpne for morgendagens enere. Det er etterhvert blitt en unik erfaringsbase i klubben, og alle kan være sikre på at vi gjør det vi kan for at utøveren skal oppnå de RESULTATENE han/hun drømmer om. STUDIO 1 er selv beviset på at INITIATIV er en viktig verdi. Det manglet ikke på INITIATIV den gang Hjørdis Undset fra Øvre Rendalen bestemte seg for å utdanne seg til danselærer i Oslo – heller ikke når Nancy Hansson (Gogstad) overtok danseskolen og moderniserte driften i 1987. Men, mest av alt lyser det INITIATIV av de syv utøverforeldrene som turte å ta over driften av danseskolen i 2003, for å videreføre det hele som idrettslag. Utøverne selv viser INITIATIV ved å hjelpe hverandre gjennom trening og konkurranser, og ved å komme med forslag og innspill til trenere og klubbledelse. VENNSKAP er den siste av Danseklubben STUDIO1s grunnverdier – den kommer ikke sist fordi den er minst viktig, men fordi den er en forutsetning for alt det andre. Ingen trives i et miljø uten VENNSKAP og gode bånd på tvers av alder, posisjon og status. Det er et absolutt mål at alle skal ha det fint i Danseklubben STUDIO1, og vi vet at VENNSKAP gjør utøverne trygge, frie og enda bedre rustet til å takle idrettens opp og nedturer. I et stort idrettslag som vårt, vil det fra tid til annen være enkelte som føler seg både oversett og urettferdig behandlet. Disse problemstillingene er høyt prioritert både blant trenere og i styret, og som regel løses alt i minnelighet, og både utøveren og familien faller inn i de vante rutinene med VENNSKAPET til klubbvennene som støtte og oppmuntring.
