25/03/2026
Hei, jeg heter Sølvi og er Oslo-jente,
Født i et hvitt trehus på Solli plass der Hotell Sommero nå troner mot en forurenset himmel. Den gang en liten koselig by med ansikt mot sjøen.
Etter hvert strømmet det folk til fra alle landsdeler for å prøve lykken. Og selvfølgelig skulle vi dele.
Så strømmet det inn folk fra forskjellige land for å finne trygghet. Og vi delte. Til slutt ble byen så stor og folksom at det ble vanskelig å puste. Jeg flyttet ut av barndomsbyen for å få renere luft.
I årevis har jeg jobbet nær butikkutviklere og gründere, de store kjedene og de små driverne.
Men de som våget seg utover «på landsbygda» ble fort lei seg. Det var ikke kunder nok til å overleve. Selv store kjedebutikker trakk seg tilbake av økonomiske grunner. Post, og bank forsvant. Apotekene ble også borte.
Jeg kjenner folk fra hele landet som er kreative, dyktige og har masse pågangsmot.
Men mange av dere er sinte på Oslo. Vi jobber ikke med de viktige tingene og vi drikker kaffe latte. Oslo har ikke hatt laks, reinsdyr eller vært i oljebransjen.
Men byen har jobbet hardt for å integrere og investere i mennesker.
Jeg er selv gift med en tromsøværing som i sin ungdom søkte lykken i Oslo.
Han fant utdannelse, jobbmuligheter og meg, ingenting av dette fantes der han vokste opp. Vi kunne flyttet nordover eller sørover. Men det var Oslo som tok i imot oss med åpne armer. Ga oss mulighetene til et godt liv.
Hvorfor er mange så sinte på Oslo?
Uansett hvor vi bor og hva vi jobber med må det være lønnsomt.
Det er politikken som bestemmer det meste. Men vi skal ikke undervurdere makten som ligger i kundegrunnlaget når vi ønsker oss flere arbeidsplasser utover i landet.
Mitt håp er at teknologien etter hvert gir oss muligheter til å bo hvor vi vil. 🍀