En sentral del av kunstnerskapet mitt er diskusjonen rundt menneskers sløsing med naturressurser. Ved den etablerte hjortejakten blir hjortehuden liggende igjen i marka etter at dyret er skutt. Rundt 100.000 hjortedyr blir skutt hvert år i Norge. Det betyr at vi kaster bort ca. 100 000 kvadratmeter nyttig materiale. Dette materialet ble i gamle dager sett på som en svært verdsatt ressurs. Hvorfor er dagens modus operand at vi ikke bruker hele dyret, når vi har alle muligheter til å forvalte dette på de beste måter, med tanke på teknologi og ressurser? Hvilke underliggende strukturer gjør at vi ser på dette som unødvendig og ineffektivt? Arbeidene mine er selvbehandlet hjortedyrskinn. Jeg har fett og barkgarvet de, en behandling som har røtter tilbake til middelalderen. Skinnet blir jobbet med som rå hud. Når huden er nesten tørr, kan den formes skulpturelt. Jeg bruker forskjellig typer bark, og får dermed ulike fargetoner på hudene. Noe tekstilfarge er og brukt. Strikking, brodering og silketrykk, er og noe som jeg jobber med i dette. Jeg har jobbet med dette materialet siden 2019. Fremdeles er det mye jeg ikke har prøvd ut.
