03/04/2026
Medlemmer av Klassisk Askøy mottar en ny spilleliste hver uke. Meld deg inn i Klassisk Askøy du også, og bli kjent med den fineste klassiske musikken som er å oppdrive. 🎶🙂
Klassisk Askøy - ukens spilleliste (nr. 13/2026)
Jesu syv siste ord på korset
I dag (Langfredag) skal vi se på en av musikkhistoriens vakreste påske relaterte komposisjoner, Joseph Haydns «Jesu syv siste ord på korset». Dette verket hadde jeg selv gleden av å spille i Bergen domkirke påsken 1998 med Bergen kammerensemble under ledelse av Elise Båtnes og med skuespiller Juni Dahr som tekstleser. Det var en stor musikalsk opplevelse!
Joseph Haydn (1732–1809) var en av de mest betydningsfulle, innovative og produktive komponistene i wienerklassisismen. I hans produksjon finner vi nærmere 70 strykekvartetter, over 100 symfonier (108 registrert), mye kammermusikk for ulike besetninger, pianomusikk, over 20 operaer, og mektige oratorier for kor, sangsolister og orkester. Størstedelen av karrieren arbeidet Haydn som hoffmusiker hos den velstående Esterházy-familien. Som orkester- og operaleder var det hans oppgave å sørge for ny musikk for familien, og Haydn og orkesteret fulgte med familien under oppholdene på deres tre palasser.
«Jesu syv siste ord på korset» ble bestilt av Santa Cueva-kirken i Cádiz, Spania i 1786, og verket var tenkt fremført under en langfredagsgudstjeneste. Oppdraget var å skrive musikk som tolket de syv ordene (setningene) Jesus sa på korset, og som skulle fremføres etter en tilhørende tekstopplesning og preken. Verket ble så populært at det ble gitt ut i fire autoriserte versjoner: originalen for orkester, for strykekvartett, som en solo-pianoreduksjon, og til slutt som et oratorium med kor.
Haydn ble bedt om å skrive syv langsomme satser som hver skulle vare i ca. ti minutter. Han synes det var en vanskelig oppgave å skrive så mange rolige satser etter hverandre uten at publikum gikk lei, men han løste det med å veksle mellom de ulike dur og moll toneartene, varierte artikulasjon osv.
Verket begynner med en majestetisk åpning, etterfulgt av syv vakre satser som beskriver Jesu syv siste ord på korset. Til slutt får vi satsen Il Terremoto (Jordskjelvet). Dette er den eneste satsen som bryter det langsomme mønsteret. Den er kort, vill og eksplosiv (Presto e con tutta la forza) for å illustrere naturkreftene som slippes løs idet Jesus dør.
Haydn brukte bevisst ulike tonearter for å skape stemning i de ulike satsene. Datidens komponister var samstemt om de ulike toneartenes betydning, og i 1806 utga den tyske komponist og forfatter Christian Schubart boken: «Ideen zu einer Aesthetik der Tonkunst», som beskriver karakterene til de 24 ulike dur og moll toneartene. Beskrivelsene nedenfor er tatt nettopp fra denne boken.
Åpning – d-moll (representer melankoli og tragedie)
1: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Pater, dimitte illis, quia nesciunt, quid faciunt). B-dur (representerer håp)
2: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis» (Hodie mecum eris in Paradiso). c-moll (lengsel og tragedie) med avslutningen i C-dur. (renhet og uskyld)
3: «Kvinne, se, det er din sønn» og til disippelen: «Se, det er din mor» (Mulier, ecce filius tuus). E-dur (Glede)
4: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Eli, Eli, lama sabaktani? / Deus meus, Deus meus, utquid dereliquisti me?). f-moll (depresjon og ulykke)
5: «Jeg tørster» (Sitio). A-dur (tillit til Gud)
6: «Det er fullbrakt» (Consummatum est). g-moll (misnøye og harme) og avsluttes i G-dur (ro og tilfredshet)
7: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd» (In manus tuas, Domine, commendo spiritum meum) Ess-dur (kjærlighet og hengivenhet)
Jordskjelv – c-moll (tragedie)
Musikk skjult i ordene
Haydn brukte også de latinske tekstene til å utvikle det rytmiske og melodiske materiellet. Han ba spesifikt utgiveren om å trykke de latinske ordene i notene for å vise hvordan musikken fulgte tekstens rytme og form. Ta for eksempel ord (setning) nr. 1. Om en hører på første fiolinstemmen og følger den latinske teksten «Pater, pater dimitte illis, quia nesciunt, quid faciunt» så følger rytmen i satsens hovedtema den latinske teksten perfekt. Den syvende satsen, «Far, i dine hender overgir jeg min ånd», avsluttes med gjentagende toner i cello og bratsj som kan representere hjerteslag. Klagende, nærmest ynkende små motiver i de andre instrumentene kan representere svak pust som stopper opp i den siste takten.
I ukens spilleliste får du høre originalversjonen for orkester spilt av tidlig musikk ekspert Jordi Savall og hans orkester Le Concert des Nations.
https://open.spotify.com/playlist/3pepvZcNFyVRQbUnIAtpKg?si=ZUQv5-lTTH6o4nxQzksI0w
Ønsker du å høre verket for strykekvartett så kan jeg anbefale innspillingen til Emerson String Quartett.
https://open.spotify.com/album/6BsqPqxoRtRrGsgDgDGx1k?si=TC8RlcdgQFqbPKDCOSF-2Q
Anbefaler også at du tar en kikk på Youtube hvor Jordi Savall og Le Concert des Nations fremfører verket i nettopp Santa Cueva-kriken i en filmatisert versjon med tilhørende påske parader Cádiz sine gater.
https://youtu.be/oBsZKF3mcv8?si=RAdX0VX6bFOruJOW
Kos deg med dette mesterverket og god påske!
Hilsen,
Nils Olaf og Klassisk Askøy
Ønsker du å få tilsendt slike spillelister hver uke kan du melde deg inn i Klassisk Askøy.
https://klassiskaskoy.portal.styreweb.com/arrangement/ArrangementSession?ID=Innmelding
(Bildet av Diego Velázquez)
