11/03/2026
Guanako
Guanako er en llamoid fra Sør Amerika. De lever i de sørligste delene som Patagonia områdene og Altiplano områdene. De er listet som least concern av IUCN eller ikke utrydningstruede men grunnet tap av habitat i Peru, Paraguay og Bolivia, er de listet som truet i de landene. Idag er der ca 1.000.000 idivider og økende tall men der var en dag de var jaktet ned til bare noen få hundre av europeere. Før det var det trolig 50 millioner av dem.
Slik som alle kamelider har de lange ben med polstrede føtter og to negler på hver av dem. Disse hjelper dem i ulempen terreng. Kroppen er mere boksat en vikunjaen som er mere rund. De mangler humpene som kamelen har men kan fortsatt holde igjen litt vann når det er tørke. De skaffer da vann gjennom planter og kan drikke brakkvann i nød. Halen deres er mere lik llamaen. Den har en liten bøy ulikt vikunjaen og alpakkaen. De er langhalset som alle kamelider men nakken deres har tykk hud som hjelper mot puma. Men før når de var jaktet ble den huden brukt til sko laging. Deres ører stikker mere opp en llamaen som har en liten knekk på toppen. Vikunjaen har mere runde ører enn det guanakoen har. Øynene har lange vipper som beskytter dem mot sand og skit, en adapsjon som kameler også har. Leppene er delt i to og hjelper som fingrer, en adapsjon alle kamelider har.
Farge skiller dem litt ut. De er mere rød, oransje og brun i fargene en den gyllene oransje fargen vikunjaen er. De er hvit fra haken ned haslen og helt ned til brystet, under magen og på insiden ned benene. Det som setter de mest ut er deres grå ansikt. Fleecen deres er ikke like fint som vinkunja men er fremdeles på nivå med cashmere. Fleecen holder dem varm i fjellene og på vinteren. De har ikke fleece på brystet på samme måten vikunjaen. De blir passivt klippt på samme måte og tradisjon er oppmuntret da det vil hjelpe med konservasjon.
De er også større en både vikunja og alpakka med skulderhøyde på 1 til 1,3 meter. De er det største dyret i Sør Amerika. De holder til nede i stepper og oppe i fjell. For å klare det har de utviklet sterke hjerter. De har fire ganger mer røde blodceller en oss og hjertet er 15% større en andre dyr på samme størrelse. Slik som alle kamelider har de 3 mager istedenfor 4. De er ikke nær slektet drøvtyggere istedenfor er de pseudodrøvtyggere. Ikke bare det, de kan også spytte som alle lamoider. Å de kan spytte nesten 2 meter. Spyttet som alle andre er oppkast.
De er trolig forelder arten til llama. Slik som vikunjaen er til alpakka. Men det er også trolig at dem ble mikset med alpakka for å få llamaen vi har idag. Istedenfor menes det at den direkte domestiserte guanakoen er chilihueque'n. Også kallt, chiliweke, huque eller bare que.
Siden de blir jaktet på av puma og rev har hunndyrene utviklet seg til å få unger samtidig. Stort sett har alle samme bursdag. Artig men nokka ikke så artig er at de har ca en 30% sjanse til å overleve.
