Valdres sommersymfoni - festivalen

Hjem
Norge
Fagernes
Valdres sommersymfoni - festivalen

Valdres sommersymfoni er en av de mest veletablerte festivalene i Norden for klassisk musikk. Velkommen til årets festival 24.–28. juni 2026!

07/07/2026

«Ballettforestilling i gåavstand fra bolig.»
«Alt på balletten, særlig nærheten til aktørene.»
«Det var forresten det jeg satte mest pris på ved alle konsertene jeg var på.»
«Balletten i Valdreshallen var magisk!!»

Dette er noen av de fine tilbakemeldingene vi fikk etter ballettforestillingen Peer Gynt – resultatet av det flotte samarbeidet mellom Valdres Sommerballett og Valdres sommersymfoni.

Årets forestilling markerte også 10-årsjubileet for samarbeidet mellom Valdres Sommerballett og Valdres sommersymfoni. At så mange trekker frem nærheten mellom publikum, danserne og musikerne som noe helt spesielt, betyr ekstra mye for oss. Det er nettopp slike møter, der publikum kommer tett på kunstnere, vi ønsker å skape.

Tusen takk til alle som kom, og til alle som har delt de varme ordene med oss. De tar vi med oss videre. 💙

Foto: Sveinung Hoel Bjorå

05/07/2026

Først var det Fire årstider man ville danse til – med Atle Sponberg i spissen – for det var egentlig Astor Piazzollas argentinske motiver som fylte kirkerommet i Aurdal. Innimellom dukket kjente linjer fra Vivaldi opp, før de tok over i andre del av konserten, i Terje Tønnessens uvanlige og lekne presentasjon.

Tønnessen tok Vivaldi ut av det tradisjonelle og inn i et mer moderne, scenisk univers. Han brukte lydeffekter og uvanlige klangfarger for å gjøre årstidene mer sanselige og konkrete. Publikum hørte trafikkstøy og bylyder, skøyter som skar i isen, hundebjeff, torden – og til og med lyden av en som forsvant under isen. Slik kom vi til å huske Vivaldi og hans Fire årstider, i Terje Tønnessens tolkning – i vår og hans avslutningskonsert.

Vi må også nevne at vi er imponert over de unge musikerne som sto på scenen. Det var ikke enkelt å stå foran en fullsatt kirke og spille helt ulike varianter av årstider – Åtte årstider, som konsertens tittel uttrykte det. Det var Papillon‑deltakerne Andreas Martinsen (fiolin), Frida Rogn (cello) og Owen Sørbye Davis (cello), unge talenter Mariia Kostogryz (fiolin), Mark Lewin (fiolin), Chloe Prins (fiolin), samt de øvrige artistene: Ludvig Gudim (fiolin), Eileen Siegel (fiolin), Njord Fossnes (bratsj), Frida Oliver (bratsj), Torun Stavseng (cello), Knut Erik Sundquist (kontrabass), Christian Ihle Hadland (cembalo) og Thomas Nilsson (perkusjon). Konferansier: Sigurd Sverdrup Sandmo.

Foto:
1, 2, 9, 10, 12–49 Arina Karbovskaya
3–9, 11 Thor Brødreskift

05/07/2026

Konserten på Blåflat gard var annonsert som romantisk, og det var akkurat det den ble.

Den gamle låven – forvandlet til et stemningsfullt konsertlokale på imponerende kort tid av Venneforeningen ved – var fylt med blomster, sommerlys og forventning.

Programmet hadde den romantiske perioden som tyngdepunkt. Strauss’ Andante for horn og klaver åpnet kvelden, fint fremført av Papillon-deltakerne, Sytske Pas og Nikita Khnykin. Deretter fulgte César Francks sonate, opprinnelig for fiolin, men overraskende vakker på cello – spilt av 13 år gamle Franz Kraggerud på en cello fra 1680, sammen med Christian Ihle Hadland.

Henning og Franz Kraggerud og Hadland spilte for oss Mendelssohns Andante con moto tranquillo, en av hans mest syngende satser. Hadland fortsatte alene med Chopins nocturne og mazurka, og delte historien om komponisten som ble begravet i Paris, men hans hjerte ble sendt hjem til Warszawa – kanskje derfor Polen fortsatt høres så tydelig i mazurkaen.

Ann-Helen Moen og Hadland fulgte opp med Griegs sanger fra Fiskerjenten, der stemmen til Ann-Helen lød vakkert i låven. Til slutt kom Händels Passacaglia i Halvorsens og Kraggeruds arrangement, en virtuos og lekende duell mellom fiolin og cello.

Da publikum gikk ut, hørte vi noen si: «Jeg var så rørt at jeg holdt på å gråte.»
Det oppsummerer kvelden godt. ❤

Foto: Arina Karbovskaya

04/07/2026

Nøyaktig for ei uke siden, under konserten i Ulnes kyrkje, delte Terje Tønnesen flere fascinerende innblikk i Bachs liv og musikk. Han beskrev Surabandabach som «en fiolinist som prøver å spille Sarabande av Bach, men blir angrepet av en jazz‑demon». En fri tolkning som noen elsker, andre ikke – men som viser hva kunstnerisk frihet kan være i 2026.

Tønnesen fortalte også om sommeren 1720, da Bach kom hjem fra Karlsbad og fikk vite at hans kone, Maria Barbara, var død og allerede begravd. Fire barn sto igjen uten mor – Bach sto alene.
Det er i denne perioden han skrev solosonatene og partitene, med tittelen “Sei solo”. Ikke «seks soloer», men «Du er alene». Musikken blir en personlig samtale med Gud, formet av sorg og tro.

Han pekte på Bachs bruk av musikalske og numeriske symboler – blant annet tonene B–A–C–H som signatur, og hvordan Chaconnen åpner med fraser som kan leses som død og liv. En påskesats skrevet av en mann som prøver å forstå det ufattelige. I Ulnes ble Chaconnen framført i møtet mellom Tønnesens fiolin og stemmene til Ann‑Helen Moen (sopran) og G**o Thronæs‑Sivertsen (sopran).

Kveldens musikere på bilder:
Atle Sponberg (fiolin), Terje Tønnesen (fiolin), Andreas Martinsen (fiolin), Henning Haldorsen (fiolin), Njord Fossnes (bratsj), Frida Rogn (cello), Owen Sørbye Davis (cello), Torun Stavseng (cello), Knut Erik Sundquist (kontrabass), Ann‑Helen Moen (sopran), G**o Thronæs‑Sivertsen (sopran).

Foto:
Thor Brødreskift (2, 3, 6, 14-32)
Arina Karbovskaya (1, 4, 5, 7-13, 33-40)

03/07/2026

For første gang arrangerte vi en barnekonsert – med klassisk musikk!

Og selv om Nøtteknekkeren naturlig forbindes med vinter, ble den godt tatt imot av barna på Valdres Folkemuseum, for musikken til Tsjajkovskij har egentlig ingen tidsgrenser.

Vi hørte at noen syntes det var litt gøy å gjette hva som var i gaveeskene (selv om nesten ingen gjettet riktig), andre syntes det var morsomt å reise seg og danse som pepperkaker, og alle prøvde å klappe takten – vi tror de gjorde det så godt de kunne, og ofte ekstra fort 😉 – og vifte med tøystykker til musikken.

Og danserinnen syntes mange, også guttene, var veldig fin – i tillegg hadde hun jo også en fortellerstemme!

Da barna marsjerte videre til Slidrehuset, gikk noen og nynnet på en av de kjente melodiene. Er ikke det et tegn på suksess?

På Slidrehuset lot strykelæreren barna prøve barnefiolin, vanlig fiolin, hardingfele og cello, og inspirerte ved å synge med og trampe takten. Vi er stolte av alle som lot seg friste til å prøve – og ekstra stolte av dem som egentlig var litt usikre, men gjorde det likevel!

Så fikk barna tegne, male og klippe, samt fargelegge trefigurer – ballerinaer og bier.

Og ingen barnefest uten vafler og saft – det fikk de så klart!

Takk for en varm, morsom og musikalsk dag sammen med alle de nysgjerrige, modige og engasjerte barna, og en stor takk til Trio På Spissen for opplevelsen!

Yuqing Ye, klaver
Siril Aufles Valberg, klaver
Julie Schartum Dokken, dans og koreografi

Og takk til Nord-Aurdal kulturskole for samarbeid!

Foto: Thor Brødreskift

03/07/2026

Det er alltid hyggelig når mange velger å komme på konsertene våre, og Til Valdres i Briskebyen var ikke noe unntak.

Her fikk publikum både oppleve en gratis klassisk konsert med våre Papillon-musikere og smake på korv, oster og andre gode produkter fra Valdres. Det ble også kåret vinnere av årets beste kurv. Vet du hvem som fikk publikumsprisen og fagjuryprisen? Det er jo Edgar Linn fra Valdres Kjøtt og Vilhelmshaugen gourmet kurv!

Da ble det ordentlig koselig i Briskebyen, synes du ikke?

_____

Takk til våre samarbeidspartene på dette arrangementet:
Valdresdagen
Fagernes Handelsstand Forening
Valdres Energi Entreprenør
Kurv fra Valdres

Foto:
1–16 Arina Karbovskaya
17–27 Thor Brødreskift

02/07/2026

Over 300 gjester fra nært og fjern fant veien til Vesleøya, mange godt utstyrt med camping- og strandstoler, for å ta del i Opera på Vesleøya.

Mellom furutrær og fjord, på Vesleøya ute i Strandefjorden, fikk publikum oppleve opera i omgivelser som er like vakre som de er uvanlige.

Fra det øyeblikket Peer og etter hvert Solveig dukket opp, til avslutningen der vi alle rodde for Norge sammen, var publikum med på en reise fylt av følelser, humor, dramatikk og overraskelser. Og ikke minst sang vi jo sammen!

Medvirkende var Ann-Helen Moen (sopran), G**o Thronæs-Sivertsen (sopran), Hanne Marit Mordal Iversen (sopran), Frøydis Fegran Kopperud (mezzosopran), Vetle Røsten Granås (baryton), Yngve Søberg (baryton), Marina Kan Selvig (klaver) og Nikita Khnykin (klaver).

Det var et fyrverkeri av følelser og overraskelser som lot oss le, smile, beundre og leve oss inn i karakterenes verden. Her er noen bilder fra konserten i et lite stykke Valdres-paradis.

Foto: Thor Brødreskift

02/07/2026

For første gang i Valdres sommersymfonis historie ble et av vår tids viktigste verk fremført: Hommage à T. S. Eliot av Sofia Gubaidulina.

Verket ble komponert i 1987 av en komponist som levde store deler av sitt liv i Sovjetunionen, der åpent religiøs kunst ofte møtte motstand. Tittelen betyr ganske enkelt «Hyllest til T. S. Eliot», men hos Gubaidulina er verket langt mer enn en dedikasjon. Det er en kunstnerisk samtale med den store poetens tanker om tid, hukommelse, tro og menneskets søken etter mening.

Forbindelsen mellom Eliots Four Quartets og Gubaidulinas musikk går langt dypere enn en tradisjonell tonesetting av poesi. Hun forsøker ikke å illustrere ordene, men å finne et musikalsk språk for de samme filosofiske og åndelige spørsmålene som Eliot utforsker i sine dikt.

Sammen med oktetten bestående av Atle Sponberg, fiolin, Ludvig Gudim, fiolin, Njord Fossnes, bratsj, Torun Stavseng, cello, Christian Henriksen, kontrabass, Björn Nyman, klarinett, Sytske Pas, horn, og Embrik Snerte, fagott, tok Ann-Helen Moens vakre sopran oss med inn i et musikalsk rom der tid ikke lenger føltes som noe som måles av en klokke, men som en erfaring.

I Festsalen på Valdres Folkemuseum opplevde vi hvordan fortid, nåtid og fremtid kunne eksistere samtidig og speile hverandre. Underveis mistet man nesten følelsen av takt og retning, og i stedet opplevde man musikken som et rom man befant seg i.

Stillheten var ikke fravær av musikk, men en del av musikken selv.

Vi beveget oss mellom minner, refleksjoner, naturbilder og kanskje religiøse motiver – fragmenter som gradvis dannet en større sammenheng. Hver tone syntes å bære sin egen betydning og sin egen tyngde.

«In my beginning is my end.»
«And all shall be well.»
«The fire and the rose are one.»

skrev T. S. Eliot.

Og på en måte hørte vi også disse ordene i Sofia Gubaidulinas Hommage à T. S. Eliot.

En uforglemmelig opplevelse.

Foto: Thor Brødreskift

Adresse

Fagernes

Telefon

+4799690736

Nettsted

https://www.sommersymfoni.no/festivalen, https://www.sommersymfoni.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Valdres sommersymfoni - festivalen legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.